Viggo Axelssen

Viggo Axelssen ble født i Kristiansand 7. september 1912, sønn av skipshandler Carl Axelssen. Familien drev forretningen J. Lochner & Co, og Viggo arbeidet her side om side med faren. Arbeidet i havnemiljøet ga ham en inngående kjennskap til skipstrafikk og logistikk — kunnskap som senere ble avgjørende i motstandsarbeidet.

Axelssen gikk middelskole og handelsskole, og gjennomførte i 1931 rekruttskole ved Agder infanteriregiment nr. 7 (IR 7). Søsteren hans, Randi Fjermeros (f. Axelssen), hadde som 14-åring allerede vist et kunstnerisk talent som ledet henne videre til å studere dekoratørfaget i Berlin i 1935/36. I Dresden samme periode møtte hun Johan Edvard Tallaksen, som jobbet på en kunstsilkefabrikk der — gjennom Tallaksens bror Leo. De reiste siden hjem til Kristiansand sammen. Viggo Axelssen og Tallaksen kjente dermed hverandre gjennom Randi lenge før begge ble dratt inn i krigen — og Randis minner er en av kildene til historien om Tallaksen.

Det er heller ikke usannsynlig at de to familiene kjente hverandre fra lenge før Dresden. Axelssenfamilien bodde på Øvre Strandgate 3, Tallaksenfamilien på Vestre Strandgata 18 — begge deler av Strandgata langs havnefronten i Kristiansands tette bysentrum. I en liten sørlandsby der alle kjente alle, ville to familier på samme gate nesten uunngåelig ha visst om hverandre.

Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, tjenestegjorde Axelssen i IR 7 i Setesdalen — under kommando av general Einar Liljedahl. Her kjempet han side om side med Johan Edvard Tallaksen, som han allerede kjente gjennom søsteren Randi. Etter at divisjonen kapitulerte 15. april 1940 vendte Axelssen hjem til Kristiansand og skipshandelen.

Axelssen ble tidlig involvert i motstandsarbeid. Gjennom sin stilling i Kristiansands havnemiljø ble han rekruttert som havnespion for Cheese-organisasjonen — etterretningsnettverket etablert av SOE-agenten Odd Starheim på Vest-Agder. Fædrelandsvennen beskrev ham som «CHEESE-gruppens driftige havnespion i Kristiansand». Fra skipshandelen observerte han tysk skipstrafikk og marinebevegelser og rapporterte disse til nettverket.

I tillegg til etterretningsarbeidet fikk Axelssen i oppdrag å skaffe en passende båt for Cheese-gruppens rute vestover mot England — en rolle hans stilling i havnemiljøet gjorde ham særlig egnet til. Etter «omfattende undersøkelser av de aktuelle skipene» ble oppdraget løst.

En lokal tradisjon har det til at Axelssen 20. mai 1941 fikk øye på det tyske slagskipet Bismarck, Prinz Eugen og eskortefartøyene utenfor Oksøy, og at meldingen ble sendt videre med bussjåfør og Cheese-kurer Arne Moen til Flekkefjord — og derfra over Starheims sender på Helle. Axelssen selv sto ved sin versjon gjennom hele livet, og ble intervjuet om hendelsen da Bismarck-filmen kom i 1960, og igjen på 40-årsmarkeringen i 1981. Ifølge krigsdagboken fra Bismarck gikk flotiljen gjennom minesperringen ved Kristiansand mellom kl. 21.11 og 22.00 — etter at siste buss til Flekkefjord allerede hadde gått. Saken er aldri endelig avklart.

24. juni 1942 ble Axelssen arrestert i forbindelse med den tyske opprullingen av Laudals organisasjon på Sørlandet. Han ble holdt i Kristiansand og løslatt allerede 1. juli 1942 — etter sju dager.

Etter hvert kom Axelssen til Storbritannia og ble tatt opp i Kompani Linge, den norske avdelingen under SOE. Under treningen ble han — i likhet med Gunnar Sønsteby — betraktet som en noe vanskelig elev, og måtte i en periode tjenestegjøre om bord på en motortorpedobåt (MTB) før han fortsatte sin tjeneste.

Etter at Gregers Gram ble drept og Johan Edvard Tallaksen fanget i bakholdet på Plasskafeen 13. november 1944, trengte sabotasjegruppen nye folk. Gunnar Sønsteby rekrutterte Arthur Pevik og Viggo Axelssen.

Et første forsøk på fallskjermslipp i desember 1944 måtte avbrytes da flyet snudde på grunn av dårlig vær. 22. februar 1945 lyktes det. Under operasjon TURKEY ble Axelssen og Pevik droppet over Østmarka og landet nær Ski stasjon, sammen med 50 containere med våpen og sabotasjeutstyr. Milorg D11 tok imot de to nyankomne — «på en fortreffelig måte!», som Axelssen selv beskrev det.

6. mars 1945 var Axelssen og Birger Rasmussen i ferd med å fylle bensin på bilen de brukte til transport av sabotasjeutstyr, da en patrulje bestående av en frontkjemper og to medlemmer av Hirdens Bedriftsvern kom gående oppover Fredensborgveien. Guttene forsøkte å trekke seg tilbake i en blindgate, men tre av mennene fulgte etter.

Rasmussen skjøt to av forfølgerne på kloss hold — men pistolen hans klikket. Den tredje fikk satt et rifleskudd i armen på Rasmussen. Axelssen kom da til, åpnet ild og jaget rifleskytteren bort, og fikk Rasmussen i sikkerhet.

I dagene etterpå lå Rasmussen skjult hos Solveig Widerøe. Mot slutten av mars ble han fraktet til Stockholm, der han gjennomgikk operasjoner frem til krigens slutt.

Etter kapitulasjonen 8. mai 1945 ble Axelssen — sammen med Arthur Pevik og atten andre Kompani Linge-menn — satt til å tjene som livvakt for kongefamilien under hjemkomsten til Norge. For denne innsatsen ble han i 1946 tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje med spenne «1940–1945».

Viggo Axelssen vendte etter krigen tilbake til skipshandelen i Kristiansand. Han giftet seg med Karen Camilla Gilbert (1. oktober 1916 – 10. juli 1993), og de fikk to barn. Sønnen fikk navnet Carl Viggo Axelssen — et navn som bærer videre både farfaren Carl og faren Viggo. Axelssen forble tilknyttet miljøet rundt Kompani Linge og Lingeklubben, og ga klubben en hytte på Kalvøya i Høvåg som fikk navnet «Royal Castle».

De siste leveårene sviktet helsen noe. Viggo Axelssen døde 28. oktober 1982, 70 år gammel, og ble gravlagt i Kristiansand.