Gregers Gram

Gregers Winther Wulfsberg Gram ble født 15. desember 1917 i Vestre Aker og vokste opp på Heggeli i Oslo. Han var sønnesønn av Gregers Gram (1846–1929), Norges statsminister i Stockholm i to perioder under unionstiden med Sverige. Faren Harald Gram var byfogd i Oslo — og under krigen en sentral figur i den hemmelige motstandsgruppen 2A samt leder av Idrettskontoret ved den norske legasjonen i Stockholm.

Gregers tok studentereksamen i 1938 fra Ullern videregående, var styremedlem i Ullern Unge Høyre og formann i Veststrøket distriktsforening. Utenfor politikken var han aktiv idrettsmann i Sportsklubben Njård, der han var formann i 1938 og 1939. Han studerte jus ved Universitetet i Oslo da invasjonen kom i april 1940.

I kampene rundt Hamar i 1940 deltok Gram som infanterist. Deretter kastet han seg tidlig inn i motstandsarbeidet i det okkuperte Norge. 24. mars 1941 nådde han Sverige — men derfra tok veien til Storbritannia en uvanlig omvei.

28. mai 1941 forlot han Stockholm med Blindheims party — «Verden rundt»-ruten som var den eneste farbare veien til frihetens side i den perioden. Via Sovjet unionen, Persia og India ankom han til slutt Storbritannia. Reisen tok 151 dager. 1. desember 1941 ble han offisielt innrullert i Kompani Linge.

Gram gjennomgikk opplæring ved STS 3, 23 og 26 — spesialkurs i sabotasje, propaganda og feltarbeid. I Storbritannia fikk han også opplæring i propagandavirksomhet i okkuperte områder.

12. mars 1943 ble Gregers og Max Manus sluppet i fallskjerm øst for Oslo for å gjennomføre operasjon Mardonius — et angrep på tysk skipstrafikk i Oslo havn med limpetminer fra kano. Like etter landingen fikk Manus alvorlig lungebetennelse. Det var Gram som holdt operasjonen i live: han pleide Manus, bygget opp nettverket av lokalkontakter, og gjennomførte risikable turer til Oslo alene — Manus var for godt kjent i østkanten til å ferdes fritt. Natt til 28. april 1943 angrep de to skip. Gram angrep Ortelsburg «innen steinkast fra et fiendtlig patruljefartøy» — Ortelsburg sank og er trolig totalvrak. I alt tre fartøy ble rammet. Gram og Manus returnerte til Storbritannia 24. mai via Sverige.

For Mardonius mottok Gregers Gram Krigskorset med sverd i 1943 og ble anbefalt Military Medal for sin særegne innsats da Manus var sengeliggende.

Oktober 1943 ble Gregers, sammen med Max Manus og flere andre, sluppet i fallskjerm over Østmarka som del av operasjon Bundle — nok en gang med mål om å sabotere tyske skip i Oslo havn. Vaktholdet var kraftig skjerpet etter Mardonius. Mange forsøk mislyktes. 23. februar 1944 lyktes det: et tysk patruljefartøy på 500 tonn ble senket ved Honnørbrygga.

Fra 1. juli 1944 ble Gram formelt utskrevet som fenrik. I løpet av 1944 var han fullt integrert i Oslogjengens aksjoner: 19. mai deltok han i sprengningen av Arbeidskontoret i Akersgata 55 for å ødelegge kartotekene og torpedere Quisling-regjeringens planer om å tvangsutskrive inntil 25 000 nordmenn til arbeidstjeneste. 12. oktober deltok han i sprengningen av oljelageret på Sørenga — 200 000 liter olje ble ødelagt.

Fra januar 1944 ledet Gram og Max Manus operasjon Derby — en kampanje for psykologisk krigføring rettet mot tyske soldater i Oslo. De produserte og spredte propaganda designet for å så tvil, demoralisere og oppfordre til desertering. Det var et annet slag enn dynamitt — men like bevisst og like farlig å drive med.

Som en del av Derby-operasjonen skulle Gram og Johan Edvard Tallaksen møte noen antatte tyske desertører på Plasskafeen i Markveien 35 ved Olaf Ryes plass. Det var en provokasjon. Gram ble truffet i høyre side av brystet av den tyske Sipo-mannen Rudolf Schubert, idet han grep etter pistolen i baklommen. Han ble kjørt til det tyske krigslasarettet på Sinsen og døde der samme natt. Tallaksen ble skutt i kjeven, såret og tatt til fange.

Gregers Gram var 26 år gammel.

Arkivene fra landssviksakene etter krigen forteller også om et privat forhold Gregers Gram hadde til en gift kvinne i kretsen rundt gjengen — et forhold som ble kjent for Gestapo samme natt som han døde. Av hensyn til de berørte og deres etterkommere navngir vi henne ikke.

Hele historien om bakholdet og omstendighetene rundt det er dokumentert i historien om Plasskafeen.

Bisettelsen fant sted 1. august 1945 i Det nye krematorium. Urnen hvilte på et norsk flagg. Kranser fra Forsvarets Overkommando, Kompani Linge, motstandsmiljøet og Sportsklubben Njård fylte rommet. Sokneprest Olaf Strømme forrettet og «tegnet et meget vakkert bilde av den unge Gregers Gram, som ble revet bort i kampen for sitt eget land.» Musikken var Griegs «Ved Rondane».

Post mortem ble Gram tildelt sverd nr. 2 til Krigskorset i 1947 — Krigskorset med to sverd — samt Military Cross og Military Medal.

I 1994, på 50-årsdagen for bakholdet, ble en portrettbyste av Gram avduket ved Njårdhallen på Makrellbekken i Oslo, utført av kunstneren Nina Sundbye og avduket av Max Manus og Gunnar Sønsteby. Gregers Grams vei på Ullernåsen bærer hans navn. Kull Gram ved Krigsskolen er oppkalt etter ham. I Max Manus-filmen fra 2008 ble han spilt av Nicolai Cleve Broch.

Faren Harald Gram — byfogden som viet Max og Tikken Manus etter krigen — overlevde selv okkupasjonen som sentral figur i den hemmelige motstandsgruppen 2A.