Andreas Aubert

Andreas Aubert ble født 3. august 1910 i Aker ved Oslo. Han var en ekstremt konkurranselysten, stor og sterk idrettsmann som trivdes svært godt på lange fjellturer — egenskaper som viste seg uvurderlige i det hemmelige arbeidet som ventet ham. Familien hadde tilknytning til Sørkedalen-miljøet nordvest for Oslo, og Andreas tok utdanning ved teknisk aftenskole og handelsskole. Før krigen drev han sportsforretningen Røa Sport i Røa-området, sammen med sin bror Kristian Aubert.

Aubert var innrullert i Sørkedalen kompani da krigen brøt ut. Allerede i mars 1941 var han på flukt: han dro til Sverige 25. mars 1941 — samme vinter Max Manus flyktet fra Gestapo etter å ha hoppet gjennom vinduet på Ullevål sykehus. Ifølge Manus' eget vitnesbyrd sluttet Aubert seg til ham ved grensen. De to tok seg til Sverige sammen. 1. desember 1941 fløy Aubert til Storbritannia fra Leuchars i Skottland med British Overseas Airways Corporation. Hjemmefronten hadde nådd sin neste fase.

Andreas' bror Kristian Aubert var en allsidig mann: brannmann, daglig leder i Røa Sport og formann i Vestre Akers Skiklub. Han var også motstandsmann under krigen. I 1942 ble Kristian arrestert av Gestapo. Han var bare 33 år gammel. Han overlevde ikke — han ble torturert til døde.

Ifølge dem som kjente brødrene, var Andreas «nok svært opprørt». Det er rimelig å anta at tapet preget ham dypt — og kanskje styrket hans besluttsomhet i de gjenstående krigsårene. Etter krigen gjenopptok Andreas driften av Røa Sport alene — den samme butikken de hadde bygd opp sammen.

Fra 27. mars 1942 tjenestegjorde Andreas Aubert i Kompani Linge. Han var en av de første Odd Starheim valgte ut til særlig krevende oppdrag. I november 1942 deltok han i operasjon Carhampton — en sabotasjeoperasjon utført via MTB (motortorpedobåt). Det ble gjennomført to forsøk i november 1942, og operasjonen ble fullført i januar 1943. Aubert var tilknyttet Carhampton gjennom store deler av 1943.

På anmodning fra Hjemmestyrkenes sentralledelse ble Aubert uttatt som medlem av ekspedisjonen BUZZARD. Etter hjemkomsten til Norge ble han, etter Sentralledelsens ønske, utnevnt til sjef for operasjonen. Hans faste makker var Henrik Henriksen, som brukte dekknavnet Egil. De to dukker opp i de samme aksjonene gjennom 1944 og inn i 1945.

Krigskorset med sverd ble innstilt med disse ordene om Aubert: «Ekspedisjonen BUZZARD har deltatt i åtte av Sentralledelsens Aksjonsgruppes største operasjoner, hvor han har utvist enestående mot og koldblodighet, og fortjener den høyeste utmerkelse.»

9. august 1944 var Andreas Aubert sjåfør på kapringsbilen under rasjoneringskortkapringen. Sønsteby stoppet lastebilen fra Moestues trykkeri med pistol mot sjåføren ved hjørnet til Lakkegata. Aubert sto klar med en ny lastebil i Skippergata. 75 000 rasjoneringshefter — nesten 1,5 tonn — ble lastet over og kjørt bort. NS utlovet 200 000 kroner i dusør. Ingen henvendte seg.

Samme sommer var Aubert med i aksjonen mot Bjølsenhallen i Moldegata 1, der Luftwaffe hadde gjemt sitt største flyverksted i Norge. To forsøk mislyktes — ett fordi vakten ikke svarte på banking, ett fordi William Houlder sov seg gjennom vekkerklokken. Det tredje forsøket, natten til 14. august, lyktes. 150 kilo dynamitt ble plassert i kjelleren. 25 Messerschmitt-jagere, 150 byttemotorer og store lagre av reservedeler ble fullstendig ødelagt i en brann som varte to og et halvt døgn.

15. september 1944 deltok Aubert i en sabotasjeaksjon mot Raufoss Ammunisjonsfabrikk — en av Norges største og viktigste produksjonsanlegg for militært materiell under okkupasjonen. Mer informasjon om denne aksjonen undersøkes.

27. november 1944 ledet Birger Rasmussen en aksjon mot Svenska Kullagerfabrikens transittlager i Kongens gate 11 — 50 tonn kulelager og presisjonsdeler på vei til den tyske industrien. Aubert hadde en unik rolle: mens Houlder tente luntene og bilen med 20 kanner bensin og brannbomber sto klar i gårdsrommet, ringte Aubert falske brannalarmer til brannstasjoner rundt om i Oslo. Brannvesenet ble holdt opptatt. Brannen brant fritt. Begge bygningene i Kongens gate 11 og Nedre Slottsgate 2b ble totalskadet.

8. januar 1945 deltok Aubert og Henriksen (BUZZARD) — sammen med Houlder (PUFFIN), Tallaksen (COMPANY) og to andre — i sabotasjen mot Shell-selskapets oljelager i Ekebergsmågen. 360 000 liter spesialolje ble ødelagt. Brannene brant i over ett døgn. Det var en av de største enkeltaksjonene mot tysk forsyningslager i Oslo-distriktet under krigen.

8. februar 1945 gjennomførte Andreas Aubert og Henrik Hop likvidasjonen av statspolitisjef Karl A. Marthinsen. Marthinsen var øverste leder for det norske Statspolitiet og hadde en sentral rolle i samarbeidet med Gestapo — ansvarlig for en rekke arrestasjoner, avsløringer og overlevering av jøder til deportasjon.

Aksjonen regnes som en av de mest betydningsfulle enkeltaksjonene Oslogjengen sto bak. Den tyske okkupasjonsmakten svarte med harde represalier — rundt 30 nordmenn ble henrettet som direkte hevn. Det var den brutale logikken i denne typen krig: hvert slag mot okkupantene hadde en menneskelig pris som rammet dem som ikke hadde deltatt.

2. mai 1945 — fem dager før frigjøringen — deltok Aubert i sikringen av Politi- og Justisdepartementets arkiver. NS-ledelsen planla å brenne dem. Oslogjengen overmannet vaktene og kjørte arkivene i sikkerhet. De ble sentrale bevis i det norske etterkrigsoppgjøret. Aksjonsstyrken besto av Martin Olsen og Gunnar Sønsteby som ledere, og i tillegg Aubert, Henrik Hop, William Houlder, Arthur Pevik og flere fra Aks.13.000.

Da freden kom og kongefamilien vendte hjem, var Aubert blant Oslogjengens livvakter. Da kronprins Olav kom 13. mai og kong Haakon 7. juni 1945, sto Aubert og atten andre i det kordonet som fulgte kongehuset gjennom et jubilerende Oslo. For denne tjenesten ble han i 1946 tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne.

Etter krigen vendte han tilbake til Røa og til Røa Sport. Men det rastløse livet som motstandsmann hadde satt spor. Historien om betongveggen er betegnende: i en leilighet i Stortingsgaten var han ikke fornøyd med planløsningen, og fjernet selv en betongvegg — med dynamitt. Resultatet ble beskrevet som «vekslende hell». Andreas Aubert levde et rastløst liv etter krigens slutt. Han døde 11. mai 1956, 45 år gammel, og er gravlagt på Vestre gravlund.