Karl A. Marthinsen var statspolitisjef i Norge under okkupasjonen og hadde en sentral rolle i det norske Statspolitiets samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten og Gestapo.
Marthinsen bodde i villaen «Bellevue» i Rasmus Winderens vei 40 — den gang Blindernveien 74. Villaen ble oppført i 1917 av skipsreder Trygve Sagen, og var rekvirert av okkupasjonsmakten under krigen.
I februar 1945 ble Marthinsen likvidert i Oslo. Andreas Aubert (dekknavn Hermann, SOE-kode R9) omtales som en av de to som gjennomførte aksjonen, sammen med Henrik Hop — født Henrik Henriksen, med dekknavnet Egil og SOE-koden Q6. Begge var del av operasjonsteamet med SOE-kodenavnet BUZZARD.
Marthinsens sjåfør overlevde attentatet, men ble skadet.
Likvidasjonen regnes som en av de mest betydningsfulle aksjonene Oslogjengen og motstandsbevegelsen sto bak i hovedstaden.
Rolf Greve, en 15 år gammel skoleelev, opplevde attentatet samme dag fra et klasserom i 2. etasje på Blindern — med fri sikt til skogen der attentatmennene lå i bakhold.
Et yngre vitne, rundt 10 år gammelt (ifølge en kilde i Dagsavisen muligens ved navn Rasmus), så hendelsen fra nabolaget nær Marthinsens hjem. Attentatmennene skal selv ha skjøvet gutten i sikkerhet.
Likvidasjonen førte til harde tyske represalier. Aksjonen ble derfor ikke bare et militært og politisk angrep på okkupasjonsregimet, men også en hendelse som fikk alvorlige følger i dagene etterpå.
Gunnar Sønsteby omtalte likvideringen som «det verste slaget det norske statspolitiet kunne blitt påført» — ved kapitulasjonen hadde tyskerne ingen viktig mann igjen å stole på.
- Vi Menn: artikkel av Bob Pearson og Stig Herjuaune