I april 1945 fikk Hjemmefrontens ledelse etterretning om noe som hastet. NS-ledelsen — som visste at krigen var tapt og at et rettsoppgjør ventet — planla å brenne de mest kompromitterende arkivene i Politidepartementet og Justisdepartementet. Dokumentene inneholdt bevis for forbrytelser, angiverier, overlevering av jøder til deportasjon og annet som ville bli avgjørende i etterkrigsoppgjøret.
Oppdraget gikk til Oslogjengen. De to departementene lå i Akersgata og Grubbegata — bare et steinkast fra hverandre. Hvert departement inneholdt store mengder arkivmateriale. Alt måtte sikres.
Fordelt på to aksjonslag, og forsterket med fire aksjonskarer fra Aks. 13.000 — de unge sabotørene i Milorgs distriktsorganisasjon i Stor-Oslo — overmannet Oslogjengen vaktene i de to bygårdene. Arkivskapene ble låst opp og inspisert. Det mest sentrale og kompromitterende innholdet ble identifisert.
De beslaglagte arkivskapene ble lempet opp på en lastebil og transportert til et sikkert sted. Martin Olsen og Andreas Aubert var blant de sentrale deltakerne. Aksjonen var godt planlagt og gikk uten dramatikk. Vaktene ble overrumplet og satt ut av spill. Ingen skudd ble løsnet.
— Store norske leksikon om Oslogjengen
7. mai 1945 nådde meldingene om den tyske kapitulasjonen Oslo. Oslogjengen ble satt i full beredskap. En time etter midnatt 8. mai kom ordren om oppmøte på Møllergata 19 — det beryktede fengselet — der en ny norsk politiledelse nettopp var innsatt. Oslogjengen stod vakt til lokale Milorg-avdelinger overtok.
Ettermiddagen 8. mai ble NS-statsråd Eivind Blehrs residens i Thomas Heftyes gate omgjort til Oslogjengens hovedkvarter. De neste dagene utførte gruppen en rekke kontroll- og vaktoppdrag i det frigjorte Oslo. 13. mai kom kronprins Olav til Oslo som forsvarsjef. Oslogjengen var livvakter. Kong Haakons hjemkomst 7. juni krevde det samme. Livvakttjenesten varte til utgangen av september 1945.
De sikrede arkivene ble sentrale i det norske etterkrigsrettsoppgjøret — som var blant de mest omfattende i Vest-Europa. Over 46 000 nordmenn ble tiltalt for landssvik. Mer enn 17 000 ble dømt. 25 ble henrettet. Arkivene Oslogjengen sikret 2. mai 1945 var blant de viktigste kildene til bevisførselen.
Uten den aksjonen ville store deler av NS-apparatets dokumenterte forbrytelser vært lagt i aske. De som hadde bestilt dem brent satt i fengsel mens rettsoppgjøret pågikk — med arkivene som bevis mot dem.
- Store norske leksikon: Oslogjengen — avsnittet om de siste aksjonene
- Oslo byleksikon: Oslogjengen
- Wikipedia (en): Oslogjengen — securing the files
- Norgeshistorie.no: Det norske rettsoppgjøret 1945–1950