Fra mai 1944 hadde Oslogjengen sprengt arkiv etter arkiv for Arbeidstjenesten. Tusenvis av unge norske menn hadde rømte til skogs — «gutta på skauen» — for å unngå tvangsinnkallingen. NS-regimet forsøkte nå å tvinge dem tilbake med en enkel men brutal strategi: familienes rasjoneringskort ble nektet fornyet dersom sønnen ikke meldte seg. Uten rasjoneringskort: ingen mat, ingen klær, ingen brensel. Familiene skulle presses til å sende sønnene sine hjem.
Oslogjengen trengte 75 000 rasjoneringskort — nok til gutta på skauen og familiene deres — og de hadde fått etterretning om at nettopp dette antallet ble fraktet fra Moestues trykkeri i Nordbygata til distribusjonsstedet en tidlig augustmorgen.
Tirsdag 8. august klokken 08:00. Lastebilen fra Moestues trykkeri — en lysegrå Ford med gassgenerator — kjørte ut av Nordbygata. Ved hjørnet til Lakkegata stanset Sønsteby den. Han rettete pistolen mot de to i førerhuset og ga klar beskjed: de skulle kjøre til Skippergata, der en ny lastebil stod og ventet.
Andreas Aubert var sjåfør på den nye lastebilen. Fem av trykkeriets ansatte fulgte med lastebilen inn til Skippergata. Der ble de 1,5 tonnene med rasjoneringskort — 75 000 hefter — lastet over. To av trykkeriansatte ble tatt med av Oslogjengen som midlertidige gisler, for å sikre at noen ikke varslet politiet for tidlig. De ble sluppet fri kort tid etter.
Statspolitiet fikk raskt rapport: «Det er for ikke så lenge siden stjålet samtlige rasjoneringskort fra lastebilen som kom fra Moestues trykkeri i Nordbygata. Mot Lakkegata ble bilen stoppet av 3 bevæpnete menn.» Ingen nummerskilt. Ingen signalement. Ingen spor.
— Gunnar Sønsteby til Aftenposten, 2011
NS utlovet en dusør på 200 000 kroner — en astronomisk sum — for opplysninger om kaprerne. Ingen henvendte seg. Kortene var allerede på vei ut til de rette mottakerne via Hjemmefrontens illegale distribusjonsnett.
Effekten kom raskt. NS-myndighetene innså at matrestriksjonsstrategien var slått tilbake. Bare dager etter kapringen ble restriksjonene på utdeling av rasjoneringskort til familier med ungdommer som ikke hadde møtt til Arbeidstjenesten opphevet. NS hadde prøvd å sulte gutta på skauen hjem. Sønsteby hadde gitt dem mat til hele høsten.
Kapringen av rasjoneringskortene skiller seg fra de fleste andre Oslogjengen-aksjonene. Det var ingen eksplosjon, ingen brann, ingen destruksjon av eiendom. Det var et ran på åpen gate — planlagt, presist og fullstendig vellykket. Og det viser en side ved Sønstebys ledelse som er lett å glemme bak dramaet av sprengte arkiver og sunkede skip: evnen til å se hva som faktisk trengte å gjøres, og gjøre det med nøyaktig nok virkemiddel.
For gutta på skauen og familiene deres var dette ikke en spektakulær sabotasjeaksjon. Det var mat på bordet.
- ABC Nyheter: «Lastebil med rasjoneringskort er kapret» — Statspolitiets logg, 9. august 1944
- Aftenposten 2011: Sønsteby om kapringen
- Adressa.no: «Oslogjengen i Oslo» — detaljer om 75 000 rasjoneringshefter
- Store norske leksikon: Oslogjengen
- Gunnar Sønsteby: Rapport fra Nr. 24 (1960)