I mai og juni 1944 hadde Oslogjengen konsentrert seg om Arbeidstjenestens registreringssystem — papirarkiver, sorteringsmaskiner, innkallingskort. Det var sivil sabotasje, rettet mot okkupasjonsmaktens administrative apparat. Fra sommeren 1944 skiftet fokuset. Nå gikk angrepene mot selve råstoffene i den tyske krigsmaskinen.
Svovelsyre var et av de mest kritiske innsatsmaterialene i sprengstoffproduksjonen. Uten svovelsyre — ingen sprengstoff. Uten sprengstoff — svekket krigsinnsats. To fabrikker i Norge produserte dette råstoffet: Lysaker Kemiske Fabrik A/S på Lysaker vest for Oslo, og Norsk Svovelsyrefabrikk på Verpen på Hurum.
Natten til 28. juni 1944 ble begge angrepet.
Koordinerte angrep mot to separate anlegg samme natt krevde presis planlegging og nok mannskaper. Oslogjengen samarbeidet tett med Milorg og de lokale aksjonsgruppers nettverk i distrikt 13. Begge produksjonsanleggene ble rammet, og produksjonen ble stanset.
Dette var Oslogjengens første rene industrisabotasje — starten på en serie angrep mot Norges rolle som leverandør til den tyske krigsindustrien. De neste månedene fulgte Bjølsenhallen (flydeler), Sørenga (olje), Kongsberg Våpenfabrikk (luftvernkanoner) og kulelageraksjonen i Kongens gate.
Sommerangrepene i 1944 var koordinert med SOEs og de alliertes overordnede strategi. D-dagen 6. juni hadde åpnet en ny front. For å avlaste den, ønsket de allierte å lamme den tyske forsyningskjeden i hele det okkuperte Europa. Norsk industrisabotasje var en del av dette bildet — og Oslogjengen var i sentrum av innsatsen i Oslo-området.
Store norske leksikon beskriver Lysaker/Verpen-aksjonen som starten på Oslogjengens industrisabotasjefase, og fremhever at den rammet selve råstoffbasen for tysk sprengstoffproduksjon i Norge.
- Store norske leksikon: Oslogjengen — industrisabotasjen fra sommeren 1944
- Lokalhistoriewiki.no: Oslogjengen — aksjonsliste
- Wikipedia (en): Oslogjengen — sulphur acid factories