Kongsberg Våpenfabrikk — grunnlagt 1814 — var under okkupasjonen Norges viktigste rustningsbedrift. Fabrikken produserte Bofors 40 mm luftvernkanoner på lisens: verdens beste luftvernkanon, brukt av begge sider i krigen. For Wehrmacht var leveransene fra KV kritiske — det er anslått at om lag 200 slike kanoner ble solgt til tyskerne under okkupasjonen. I tillegg produserte fabrikken håndvåpen og fungerte som servicestasjon for tyske kanoner.
De allierte veide alternativer: bombing fra luften — slik de hadde gjort mot Kjeller, Rjukan og Hydro. Men Kongsberg er omgitt av sivil bebyggelse. En presisjonssabotasje fra innsiden ville gjøre nøyaktig samme skade, uten sivile tap. Oppdraget gikk til Sønsteby.
Gunnar Sønsteby kontaktet Milorg-sjef Oscar Beck på Kongsberg. Beck hadde tatt over etter en kraftig razzia mot Kongsberg-Milorg i november 1943 og hadde gjenoppbygd nettverket diskret. Han pekte på Arne Gundeid — en fabrikksarbeider i kanonhallen som kjente anlegget ned til minste detalj, og som hadde bevist sin lojalitet til motstandsbevegelsen.
De tre planla aksjonen i fellesskap. Det ble besluttet at ødeleggelse av bore- og fresemaskineriet ville gi størst og mest langvarig ulempe for produksjonen — mer enn om de angrep kraftforsyningen, som kunne repareres raskt. Sønsteby skaffet om lag 100 kilo plastisk sprengstoff.
Sønsteby, Beck og Gundeid tok seg inn på fabrikkområdet. Gundeid ledet de to andre gjennom anlegget — forbi vakter og overvåkningspunkter, inn i A-hallen der kanonproduksjonen foregikk. Det var natt, og fabrikken var ikke i drift. Sprengstoffet ble plassert strategisk mot maskineriets mest kritiske punkt.
Eksplosjonen hørtes over store deler av Kongsberg. A-hallen ble totalt skadet. Flere kanoner, maskiner og deler av verkstedbygningen ble hardt rammet. Ingen sivile omkom. Sabotørene slapp unna i mørket.
Tysk etterforskning kom aldri til bunns i saken. Mistanken falt på interne provokatører, men Gundeid — nøkkelmannen — ble aldri avslørt. Han fortsatte å jobbe ved fabrikken frem til frigjøringen.
— Laagendalsposten, 17. september 2024
Vaktkommandøren på KV, Olaf Dokken, var allerede under mistanke i Milorg-nettverket. Han hadde vist seg å ha gitt opplysninger til tyskerne som hadde ført til arrestasjoner i nettverket. Da risikoen for ytterligere angiveri etter Kongsberg-aksjonen ble vurdert som for stor, ble det besluttet å likvidere ham. 10. november 1944 ble Dokken tatt av dage i Olavsgate i Kongsberg.
Kongsberg Våpenfabrikk er en av krigens mest ambivalente historier. Fabrikken produserte for okkupasjonsmakten — det er udiskutabelt. Men arbeiderne saboterte i det stille, tempo ble bevisst holdt lavt, og intern motstand mot NS-ledelsen var utbredt. Sønstebys aksjon traff ikke «norske forrædere». Den traff en fabrikk der motstanden allerede var aktiv — og forsterket den.
Aksjonen er delvis gjengitt i filmen «Nr. 24» (2008) om Gunnar Sønsteby.
- Wikipedia (no): Kongsberg Våpenfabrikk — sabotasjeaksjonen september 1944
- Laagendalsposten: «Her smalt det for 80 år siden» (september 2024)
- Norgeshistorie.no: «Norske våpen til okkupanten»
- Kongsberg kommune: «400 år med historie — Kongsberg under andre verdenskrig»
- Store norske leksikon: Oslogjengen