I 1944 var kulelager blitt en av krigens viktigste strategiske råvarer. Uten kulelager stanset fabrikker. Uten fabrikker — ingen stridsvogner, ingen fly, ingen kanoner. Nazi-Tysklands produksjon var helt avhengig av leveranser fra nøytrale land, og det nøytrale Sverige var den klart viktigste leverandøren. Svenska Kullagerfabriken — SKF — i Göteborg leverte kulelager til begge sider. Det var politikk. Det var pragmatisme. Og det var en av alliertes mest kritiske utfordringer.
I Kongens gate 11 i Oslo hadde SKF et stort transittlager — kulelager og maskinakslinger på vei fra Sverige til Tysklands fabrikker. For Oslogjengen var dette et høyprioritert mål. De allierte hadde i 1944 allerede bombet SKFs fabrikker i Schweinfurt, Bayern, med enorme tap. Her, i sentrum av Oslo, lå det samme råmateriellet — uten luftvern, uten armerte vegger, og med en gammel treetasjes gård fra 1800-tallet som eneste sikring.
Birger Rasmussen ledet laget. Med seg hadde han Andreas Aubert, Henrik Hop, William Houlder, Erik Hansen Bakke og tre mann fra Milorg. Noen minutter før eksplosjonen ble alle leieboere i gårdene evakuert. Ingen sivile ble skadet.
Bilen med 20 kanner bensin, brannbomber og sprengstoff ble kjørt inn i gårdsrommet. Andreas Aubert tok seg av en usannsynlig oppgave: han begynte å ringe falske brannalarmer rundt om i Oslo-området, for å holde brannvesenet opptatt. William Houlder tente luntene.
Eksplosjonen var voldsom. En eksplosjonsartet brann brøt ut øyeblikkelig. Begge bygningene — Kongens gate 11 og Nedre Slottsgate 2b — ble totalskadet. Bygningsdeler raste stadig sammen i den voldsomme brannen, og flere nabogårder var lenge truet. 50 tonn kulelager og reservedeler — akslinger og presisjonsdeler beregnet for tysk industri — ble fullstendig ødelagt.
— Oslo byleksikon om Kongens gate 11
Den gamle 1800-tallsgården i Kongens gate 11 ble totalskadet. Etter krigen ble tomten ryddet og en ny bygning reiste seg på eiendommen. I dag er det ingen ytre synlige spor etter det som skjedde der 27. november 1944. Men Oslo byleksikon dokumenterer aksjonen i detalj — og slår fast at begge bygningene ble totalskadet av en eksplosjonsartet brann etter det som er blitt stående som en av Oslogjengens mest vellykkede industriaksjoner.
SKF-aksjonen var en av Birger Rasmussens to viktigste lederoppdrag i Oslogjengen — den andre var kulelageret i Skabo-fabrikken i september 1944. Der et er noe verdt å merke seg ved Rasmussens innsats: det var han som opprinnelig skulle ha gått til møtet med Tallaksen på Plasscaféen 13. november — bare to uker etter SKF-aksjonen. Gregers Gram tok plassen hans i siste liten. Gram ble drept. Tallaksen ble fanget. Rasmussen levde til 2007, 87 år gammel.
- Oslo byleksikon: Kongens gate — SKF-aksjonen 27. november 1944
- Oslo byleksikon: Norsk Kulelager Aktieselskap SKF
- Wikipedia (no): Andreas Aubert (Oslogjengen)
- ABC Nyheter: «Birger Rasmussen fra Oslogjengen er død» (2007)
- Store norske leksikon: Oslogjengen