Bjølsenhallen i Moldegata 1 ble tegnet av arkitekt Per Nordan og stod ferdig i 1939 — et ingeniørmessig mesterstykke i armert betong, bygget for Oslo Sporveiers bussgarasje. Hallen rommet over 120 busser. Under den store buehvelvingen mot Maridalsveien var det kjeller med verksteder, garderober, møtesal og spisesal.
Da krigen kom, hadde Luftwaffe et logistikkproblem: den store flyplassen på Kjeller ble stadig angrepet av allierte bombefly. Fly, motorer og reservedeler måtte flyttes til tryggere steder. En sivil busshall midt i Oslo var ikke et åpenbart militært mål. I kjelleren under Bjølsenhallen opprettet Luftwaffe Norges største verksted for jagerfly — med 25 Messerschmitt-jagere, 150 byttemotorer og store lagre av reservedeler.
Planen for Bjølsen-aksjonen var nøye gjennomgått. Alle visste sin rolle. 29. juli var alt klart — men vaktmannen i hallen hørte ikke da gruppen banket på døren. Aksjonen ble avlyst.
7. august forsøkte de igjen. Denne gangen ble de stående og vente på William Houlder — som rett og slett ikke møtte opp. Han hadde sovet seg gjennom vekkerklokken. Det er et av krigens absurde øyeblikk: en mann som hadde overlevd år med sabotasje og forfølgelse, spoilerte en nøye planlagt aksjon mot 25 tyske kampfly fordi han ikke hørte vekkerklokken.
Tredje forsøk. Alle mann var på plass. Sønsteby dirket opp låsen til inngangsdøren. Gruppen tok seg inn og overrumplet den norske vakten. Roy Nilsen ble igjen for å passe på ham mens de andre beveget seg innover i hallen.
Der støtte de på noe uventet: et kobbel vaskdamer i full sving med å vaske bussene. Manus forklarte dem rolig at de hadde matvarer — svartebørsvarer — i kjelleren, og at de bare skulle ned å hente. Damene lot seg berolige.
Den fullstendige gruppen ved Bjølsen-aksjonen besto av Max Manus, William Houlder, Andreas Aubert, 2. løytnant Henrik Henriksen og sersjant Einar Fjeld — alle tre sistnevnte deltok gjennom alle tre forsøkene 29. juli, 7. august og den vellykkede natten i august.
Deretter rygget Manus en bil full av sprengstoff inn i hallen. 150 kilo dynamitt ble plassert strategisk. Ledningene ble koblet. De ansatte og vakten ble advart — tre minutter. Gruppen forlot bygningen. Houlder og Sønsteby syklet. Resten kjørte. Ansatte ved hallen løp det de kunne ned Moldegata.
Eksplosjonen var voldsom. Sprinkleranlegget ble ødelagt med det samme, og brannen som fulgte hadde fritt spillerom. Den varte i to og et halvt døgn. Alle 25 jagerflyene, 150 byttemotorer, 6 trolleybusser og store mengder reservedeler ble fullstendig ødelagt.
Etter krigen tok Oslo Sporveier hallen tilbake som bussgarasje. I 1998 ble eiendommen solgt til Studentsamskipnaden i Oslo. Etter en omfattende ombygging åpnet Bjølsenhallen som idrettssenter og butikksenter i 2004, med Meny i kjellern og håndball-, basketball- og innebandyhaller i den store buehvelvingen. Studentbyen rundt hallen har i dag over 1 200 hybler. Hallen er oppført på Byantikvarens gule liste og kommunalt vernet — en av Oslos best bevarte industriarkitekturperler fra mellomkrigstiden.
Det er ingen plakett på veggen som forteller hva som skjedde der natten til 14. august 1944. Men buen av armert betong som Per Nordan tegnet i 1939 er den samme som stod igjen da brannen etter to og et halvt døgn endelig sluknet.
- Oslo byleksikon: Bjølsenhallen og Moldegata — detaljert historikk
- Store norske leksikon: Oslogjengen
- Wikipedia (no): Bjølsenhallen
- Sagene Avis: «Husker du bussgarasjen på Bjølsen?» (2022)
- Jan Christensen: Oslogjengen — Europas beste sabotørgruppe (2005)