Våren 1944 ble det kjent at Quisling-regjeringen planla å innkalle tre årsklasser unge menn — 1921, 1922 og 1923 — til obligatorisk arbeidstjeneste. Hjemmefrontens ledelse fryktet at dette ikke var arbeid. Det var rekruttering. Et hemmelig notat fra justisminister Sverre Riisnæs, som den illegale pressen hadde fått tak i og publisert, foreslo å sende 75 000 norske unge til den tyske Østfronten. Arbeidstjenesten var et første steg på veien.
Alt materiale for å gjennomføre innkallingen lå på ett sted: Sentralkontoret for arbeidsmobilisering i Akersgata 55 i Oslo. Kartotekkort, adresselister, registreringer — alt som trengtes for å kalle inn tre årsklasser til tvangsarbeid. Hjemmefrontens leder Jens Christian Hauge bestemte seg: arkivene måtte ødelegges.
Torsdag 18. mai 1944, klokken 17.00, stanset Hauge sykkelen sin ved Akersgata 55 og overrakte Sønsteby ordren muntlig. Registreringen skulle skje neste morgen. Arkivene måtte sprenges innen klokken 20 — om tre timer.
Sønsteby satte i gang umiddelbart. Per Mørland fikk i oppdrag å gjøre klare sprengladningene i dekkleiligheten i Kongens gate 10. Hjalmar Wold skaffet nøkler til bygningen. Gregers Gram skulle gå inn og sette ladningene. Max Manus ble varslet i siste liten og stilte opp for å holde vakt utenfor. Sønsteby koordinerte alt.
Bygningen var ikke tom. Det var mange som jobbet overtid. Da Sønsteby og Gram gikk inn og satte ladningene i tredje etasje, var det folk i lokalene. Da lunten ble tent, ropte Sønsteby så høyt han kunne at alle måtte komme seg ut — om to minutter gikk bygningen i luften. Alle kom seg ut.
Gram ropte kaldblodig — «Vi først!» — og de to gikk ut. Manus, Gram og Sønsteby syklet det de kunne. Femti meter unna hørte de braket bak seg. Akersgata 55 var sprengt. Skadene var så omfattende at alle arkiver ble fullstendig ødelagt.
Sønsteby syklet rolig til dekkleiligheten i Herzbergsgate 3. Fru Dagny Smith dro ned til åstedet og konstaterte at aksjonen var meget vellykket. Innkallingen til Arbeidstjenesten måtte utsettes på ubestemt tid.
Bygget i Akersgata 55 ble påført store skader, men ble holdt i bruk noen år til. Det ble revet i mai 1953. I dag står VG-huset på eiendommen. En blå plakett på veggen minner om det som skjedde der natten til 19. mai 1944.
Akersgata 55 var den første — og den som samlet Oslogjengen som gruppe. Men det var ikke den siste aksjonen mot Arbeidstjenestens arkiver. Tre dager senere, 21. mai 1944, ble innrulleringskontoret i Wergelandsveien 3 sprengt. 7. juni ble sorteringsmaskinen for innkallingskort i Grensen 17 ødelagt etter tre mislykkede forsøk.
Til sammen gjennomførte Oslogjengen seks vellykkede AT-aksjoner. Tusenvis av unge norske menn rømte til skogs for å unngå innkallingen. Da nazimyndighetene forsøkte å sulte dem ut ved å nekte dem rasjoneringskort, svarte Oslogjengen med å kapre en lastebil med 75 000 rasjoneringskort i august 1944.
- Lokalhistoriewiki.no: Sprengningen av Akersgata 55
- Store norske leksikon: Oslogjengen
- Gunnar Sønsteby: Rapport fra Nr. 24 (1960)
- Jan Christensen: Oslogjengen — Europas beste sabotørgruppe (2005)
- Oslo byleksikon: Oslogjengen og Akersgata